Kategorier
ADHD

Er det for lett å få en ADHD-diagnose?

Del dette:

Noen mener for mange barn i Norge har en ADHD-diagnose. Andre mener derimot at for barn har en ADHD-diagnose.

Om barn med ADHD-liknende symptomer får en ADHD-diagnose varierer, både mellom ulike steder her hjemme i Norge, og mellom alle verdens ulike land.

Variasjonen fra sted til sted her i Norge kan ha flere årsaker.

Noen steder har fagmiljøet stort fokus på ADHD-problematikk med ansatte med godt trente blikk som kjenner igjen selv milde og utypiske symptomer. Andre steder er holdningen at for mange barn har ADHD, og fagfolkene forklarer atferden og utfordringene til barnet med andre vansker; konflikter på skolen, omsorgssvikt i hjemmet eller samfunnets urimelig høye krav til dagens barn.

Slike forskjeller vil alltid finnes i helsevesenet. Leger og psykologer er bare folk, slik som meg og deg, og folk vil alltid har ulike interesser, kunnskaper og overbevisninger.

Noen barn vil alltid få en ADHD-diagnose, selv om det egentlig er andre årsaker som ligger bak ADHD-liknende atferd. Andre barn vil derimot aldri få riktig diagnose, selv om de har ganske tydelige symptomer.

I dag har omtrent 3-5 prosent av norske barn ADHD. Flesteparten er gutter.

Norge vs. verden

Hvordan måler så Norge seg mot resten av verden? Er norske barn overrepresentert med ADHD, eller ligger vi på omtrent samme nivå som andre land i verden?

I USA regner vi med at omtrent 8-9 prosent av amerikanske barn har ADHD, altså en ganske betydelig større del en hos den norske barnebefolkningen.

Både Japan, Kina, Frankrike og New Zealand har beregnet at omtrent 7 prosent av landenes barnepopulasjon har ADHD. Ikke like voldsomt som i USA, men en mye større andel enn blant norske barn.

LES OGSÅ:  Om å Akseptere dårlig psykisk helse

Våre skandinaviske naboer opererer med omtrent samme kriterier som vi gjør i Norge, og har omtrent samme prosentvise andel barn med ADHD.

Hva skyldes forskjellene mellom landene?

Vi vet ikke sikkert hvorfor det finnes slike forskjeller, men det går an å gjøre noen antakelser og gjetninger:

  • Noen av forskjellene kan skyldes kultur; kanskje har for eksempel franske foreldre og lærere strammere krav og forventninger til barna sine enn hva norske foreldre har?
  • Skandinavias lave andel barn med ADHD kan skyldes at skandinaviske foreldre har høyere terskel for å bestille time hos spesialisthelsetjenesten enn foreldre fra andre land
  • En annen forklaring på Skandinavias lave andel ADHD-diagnoser kan skyldes et godt helsevesen og gode sosiale tjenester som forebygger utfordringer, før de får utvikle seg til å bli store og livshemmende. Eller er kanskje skolene flinkere til å tilrettelegge skolehverdagene til hvert enkelte barn her i Skandinavia?

Påstandene over er antakelser.

Gjør vi det riktig i Norge?

Kanskje. Kanskje ikke.

Siden vi har en lav andel ADHD-diagnoser i Norge er det mulig at det finnes mange barn som ikke får den hjelpen de burde fått. Samtidig kan det også hende at det norske samfunnet er «romsligere» enn i mange andre land, og vi klarer å ivareta større variasjoner i barns atferd uten at vi trenger å «trykke på den store røde knappen»

Om det er riktig eller ikke tror jeg ikke vi klarer å finne en fasit på.

Hva tror du? Gjør vi det riktig i Norge?

Del dette:

Legg igjen en kommentar