Kategorier
ADHD

ADHD og FOMO

Del dette:

Mange med ADHD forteller at de opplever intense opplevelser av FOMO («Fear of Missing Out»). Det vil si; de frykter å gå glipp av noe gøy eller spennende.

Tenk om det skjer noe heeeelt sykt – RETT etter jeg har logget av! Eller tenk om den neste episoden av Friends avslører noe sykt viktig! Eller tenk om vennene mine finner noe noe hysterisk morro å prate om rett etter jeg har gått derfra!

Ikke rart det er vanskelig å skru av iPaden, eller å komme hjem til riktig tid på kvelden.

Hva er FOMO?

FOMO, som står for «Fear of Missing Out«, handler om frykten for å gå glipp av noe. Frykten for å ikke bli inkludert når det skjer noe som skaper samhold, angsten for ikke å bli inkludert i intern humor, felles referanser eller andre ting som påvirker dynamikken i vennegjengen.

ADHD og flokken

Mange med ADHD har opplevd utfordringer med å være del av fellesskapet.

Mange synes sosialt samspill er trøblete og vanskelig, at sosiale regler kan være forvirrende å forstå, de kan si ting før de tenker seg om, eller oppfattes som overaktive og slitsomme av medelever, medstudenter eller kollegaer.

Folk er flokkdyr.

Noen er mer sosiale enn andre, der har vi alle ulike preferanser, men felles for alle er at vi trenger et minimum av fellesskapsfølelse og tilhørighet.

Alle trenger det.

Også personer med ADHD.

Det er nedarvet i DNA-et vårt at vi skal være sosiale.

Det handlet tidligere om overlevelse da alle mennesker levde på savannen i Afrika, og det påvirker hvordan hjernen vår fungerer i dag.

LES OGSÅ:  Dysleksi + ADHD = Sant?

Uten muligheten for deltakelse og beskyttelse fra flokken blir vi ensomme og deprimerte.

Å være inkludert i flokken er et like stort behov som behovet for mat, søvn og en digg, varm dusj.

ADHD og negative tilbakemeldinger

FOMO oppleves sterkere når man føler seg ensom eller har lav selvtillit.

Mange med ADHD har fått mange flere negative tilbakemeldinger om seg selv enn andre folk har fått.

De har fått veldig mye duste-beskjeder fra omgivelsene sine:

-Stopp med det der!

-Ikke hopp i møblene!

-Ikke løp rundt i gangene!

-Kutt ut surret, og sett deg ned på stolen din!

Eller oversatt til hva disse beskjedene over tid blir til hos et barn som aldri gjør det bra nok:

-Hvorfor er du ikke den personen jeg skulle ønske du var?

Og denne beskjeden er det de som skal elske barnet over alt på jord som gir de; mamma, pappa, storesøster og læreren.

Selvfølelse og behovet for aksept

Personer med ADHD har ofte et mer negativt syn på seg selv, er mer selvkritiske og har mer angst for ikke å bli godtatt og akseptert av sine venner eller andre de tilbringer mye av tiden sin med.

Tenk deg det da! Tenk deg å gå å bekymre seg hver eneste dag for når man blir kastet ut av gjengen! Tenk deg å hele tiden gå å forvente at i dag er den siste dagen vennene dine gidder å ha deg med på leken! I morgen står du alene, uten noen å snakke med, uten noen å være med.

Det er kjipt og ubehagelig.

LES OGSÅ:  Hva er forskjellen på generelle og spesifikke lærevansker?

Derfor blir det en nesten tvangsmessig oppgave for mange med ADHD å hele tiden jobbe med å forstå og oppfatte alle sosiale referanser og aktiviteter som kan sikre de en plass i flokken. I vennegjengen.

De kan ikke ta seg råd til å gå glipp av de nye kule ordene (Yeeeet!) eller hva som skjedde i episode 4 av Squid Games. For da blir de utenfor.

Også skjønner ikke vi foreldre hvorfor de klikker i vinkel når vi gnåler om at det er på tide å skru av mobiltelefonen.

Og vi kjefter de huden full så håret står rett bakover når de lovet å være hjemme klokken 20:30, men ramlet inn døra med brask og bram 21:15.

Vi glemte å legge merke til hvor fornøyde de var med seg selv og livet sitt, der de sto i gangen med fortsatt varme kinn fra vennene sine klemmer med -takk for i kveld, før vi åpnet kjeften for å banke løs på selvfølelsen deres med slegge.

Hva kan vi gjøre?

Øvelse gjør mester. For å hindre at frykten for å miste flokken skal ta overhånd må vi sørge for at det er enklere å føle seg inkludert. Noen ganger består denne jobben av sosial trening.

Det er bedre å møte venner ansikt til ansikt eller over sosiale medier. Venner laget av tall kan være enkelt og behagelig å forholde seg til, men alle trenger venner laget av kjøtt også. Det er ingenting på internett som kan erstatte kroppsspråk, kroppskontakt og subtile tegn og signaler i et sosialt fysisk samspill.

Det kan for noen være vanskelig å få til, men ved å trene på det blir man bedre.

LES OGSÅ:  Hva er greia med tidlig intervensjon?

Jobb med selvfølelsen. Er den kritikken egentlig nødvendig å spy ut i verden, eller kan vi la noen ting passere gjennom fingrene og heller fokusere på de viktigste tingene?

Er det verdens undergang å få en 3-er i samfunnsfag? Nei, for de fleste er en 3-er i samfunnsfag godt nok til å få et bra liv. Juster forventningene til hva som kan være overkommelig. Det er viktig å ha mål å strekke seg etter, men det er forskjell på å barbere seg, og å kappe av seg hodet.

Har du andre tips å komme med for å bygge selvfølelse, eller for å redusere frykten for å bli forlatt av vennene dine? Gi meg dine beste tips i kommentarfeltet.

Del dette:

Legg igjen en kommentar