Tourettes syndrom: Er det lurt å holde tilbake ticsene?

Det er ingen som ønsker å ha tics. De er ufrivillige, kan være plagsomme, og noen ganger smertefulle. Kan de ikke bare holde de inni seg da?

De yngste barna

De yngste barna vet ikke alltid selv at de har tics. De hopper, leker, ticser, prater (ofte ustoppelig) og spretter rundt. De gjør ting barn skal gjøre. Ticsene kan være der for alle andre å se, men barnet selv verken plages av eller registrerer at de er der.

Disse barna kan ikke enkelt holde ticsene tilbake. Når de ikke vet at de er der, blir det naturligvis veldig vanskelig å stoppe de fra å skje.

Når barna blir eldre vil de ofte bedre legge merke til ticsene sine. Mange kan kjenne på et forvarsel («urge«) inni kroppen før ticset kommer, og de blir mer oppmerksomme på de ukontrollerbare lydene og bevegelsene de selv lager. Mange blir også klart og tydelig gjort oppmerksomme på ticsene sine fra nysgjerrige medelever.

Ticsfri på skolen – ticseksplosjon hjemme?

Mange barn synes det flaut å ha tics «i full blomst» på skolen. Det er kjipt å ikke være som alle andre. Spesielt når man er barn.

Noen klarer å holde tilbake ticsene sine. Noen for en kort periode; sekunder eller minutter, mens andre klarer å holde ticsene tilbake gjennom en hel skoledag.

Mange foreldre forteller at de opplever at ticsene til ungen nærmest eksploderer når de kommer hjem etter å ha holdt tilbake tiksene gjennom en hel skoledag.

Forskning viser derimot at dette ikke alltid er riktig.

Barn som klarer å holde ticsene tilbake gjennom skoledagen får ikke flere tics når de kommer hjem, enn de uansett ville hatt dersom de tillot seg å «tics fritt» gjennom skoledagen.

cool black girl grimacing in studio
Photo by Amina Filkins on Pexels.com

Konsekvenser ved å holde tilbake tics

Det finnes både positive og negative konsekvenser ved å holde tilbake tics.

Av de negative konsekvensene finner vi at barn som bruker mye krefter på å holde tilbake tics gjennom skoledagen har mindre krefter til overs for skolearbeidet. Det går ut over både konsentrasjon og kognitiv utholdenhet.

En positiv konsekvens av å holde tilbake tics viser seg å være den at mengden tics totalt sett faktisk reduseres. Samtidig er det viktig å påpeke at dette avhenger av hvilken type motivasjon barnet har for å holde tilbake tics.

Ulik motivasjon hos barnet

Når barnets motivasjon kommer utenifra; fordi barnet f.eks. får kjeft av læreren for å lage lyd i timen, eller fordi barnet blir mobbet for lydene og bevegelsene av medelever, kommer motivasjonen til å holde tilbake ticsene utenifra barnet selv. Ved slik motivasjon ser det ut til at ticsene faktisk øker i omfang og intensitet.

Tics øker ved stress og engstelighet, og kjeft og mobbing kan selvfølgelig skape både stress, engstelighet og skamfølelse.

Når barnets motivasjon for å holde tilbake ticsene kommer innenifra, fra barnet selv, ser ticsene ut til å reduseres i mengde og kraft.

Det ser ut til at dersom barnet selv har noe ved seg som gjør at barnet selv ønsker å «ticse» mindre, så funker det.

«Ticsrom» på skolen

Noen barn har nytte av et eget rom på skolen hvor de kan ticse fra seg i fred ved behov. Les mer om dette i denne artikkelen.


Har du innspill eller kommentarer til dette innlegget? Logg inn for å kommentere på innlegget, eller diskutere med andre medlemmer i forumet.