Kategorier
Tourettes syndrom

Hva er Tics?

Del dette:

Tics er ganske vanlig hos barn, og ofte forsvinner de av seg selv etter litt tid. Med ganske vanlig mener jeg at omtrent ett av fem barn har perioder med lette forbigående tics. Dette er en helt vanlig del av normal utvikling.

Tics er sammentrekninger i musklene, som skjer ukontrollert, og gjerne flere ganger etter hverandre.

Disse sammentrekningene lager bevegelser i kroppen eller de lager lyder fra hals og munn.

Tics i form av bevegelser kalles motoriske tics og tics i form av lyder kalles vokale tics.

Ticsene kan oppstå i enkelte muskler, eller i flere muskler på en gang.

Enten samtidig, eller som en serie av sammentrekninger i ulike muskler.

Alle tics har sitt opphav i normale bevegelser, men skiller seg fra normal atferd ved at bevegelsene eller lydene ikke passer til situasjonen personen befinner seg i.

Ulike typer tics

Tics kan deles inn i ulike kategorier. Disse kategoriene er:

  • Enkle motoriske tics
  • Komplekse motoriske tics
  • Enkle vokale tics
  • Komplekse vokale tics

Listene under er ikke utfyllende, men ment som eksempler på ulike typer tics.

Det finnes nærmest ingen grenser for hva som kan være tics, og i teorien kan alle fysiske bevegelser og lyder være tics.

Enkle motoriske tics

Enkle motoriske tics er enkle bevegelser som kommer plutselig, raskt og ufrivillig.

Eksempler på enkle motoriske tics er:

  • Å blunke med øynene
  • Grimaser i ansiktet
  • Å trekke på skuldrene
  • Skjære tenner
  • Kaste med hodet
  • Lage trutmunn
  • Stryke håret vekk fra panna
  • Gni seg i øyet
  • Smatte
  • Riste på skuldre, armer eller bein
  • Stramme magemusklene
  • Vri kroppen

Komplekse motoriske tics

Komplekse motoriske tics (også kalt sammensatte motoriske tics) er mer langsomme bevegelser, og kan fremstå som mer formålsrettet enn enkle motoriske tics.

Disse ticsene kan være vanskelig å skille fra normal atferd eller fra tvangshandlinger.

Eksempler på komplekse motoriske tics er:

  • Hoppe
  • Bite på ting
  • Fikle med klærne
  • Slå
  • Lukte på ting
  • Berøre seg selv eller andre
  • Tromme med fingrene
  • Bite innsiden av munnen
  • Rive i stykke papir
  • Lage kyssebevegelser

Enkle vokale tics

Enkle vokale tics er meningsløse lyder. Ofte av kort varighet, men de kan også var over noe tid.

Vi kan skille mellom vokale tics og “vanlige” lyder ved at tics gjerne gjentas flere ganger, enten over kort tid, eller over et lengre tidsrom.

Eksempler på enkle vokale tics er:

  • Hosting
  • Snufsing
  • Piping
  • Hyl
  • Grynting
  • Bjeffing
  • Snorkelyder
  • Korte lyduttrykk som kan minne om spedbarns babling: ho-ho / ba-ba etc.
  • Dyrelyder

Komplekse vokale tics

Komplekse vokale tics (også kalt sammensatte vokale tics) er på samme måte som for de motoriske ticsene mer meningsfylte enn de enkle ticsene, og kan gi inntrykk av at personen mener det som blir sagt, eller lager lydene med overlegg.

Eksempler på komplekse vokale tics er:

  • Lyder som avbryter talen (kan likne på stamming)
  • Gjentakelse av ord eller setninger – enten av seg selv eller andre (palilali og ekkolali)
  • Endringer i stemmeleie (Mange med Tourettes syndrom snakker unaturlig høyt)
  • Unaturlig taleflyt (gjentakelser, pauser i talen)
  • Utbrudd av upassende eller obskøne ord eller uttrykk (Koprolali eller NOSI)

Tics i endring

Tics kan endre seg over tid, både i styrke og hyppighet.

LES OGSÅ:  (+) I disse landene har barn Tourettes syndrom

Mange med tics kan oppleve perioder med mindre eller ingen tics. Andre har tics omtrent hele tiden.

Vanligvis opplever barn tics først i 5-6 års alder, med de kan starte tidligere.

Det finnes tilfeller hvor ticsene har oppstått ved 18-24 måneders alder.

Ofte starter ticsene som motoriske tics i ansiktet, og flytter seg deretter videre ut i skuldre, armer og bein.

Vokale tics oppstår gjerne et par år etter de motoriske ticsene.

Det finnes også mange eksempler på at de vokale ticsene har oppstått først, og det finnes mange variasjoner i hvordan tics starter og utvikler seg.

Det er umulig å si noe nøyaktig om fremtidig utvikling av tics på individnivå.

Tics utvikler seg gradvis. Ofte starter ticsene som bevegelser i ansiktet i form av blinking med øynene eller grimaser.

I starten kan ticsene være forbigående, og bli borte igjen.

Hos de som har kroniske tics eller Tourettes syndrom vil ticsene komme tilbake i løpet av relativt kort tid.

Det er sjelden tics kommer brått og plutselig.

Som regel er ticsene på sitt mest intense og omfattende i 10-12 års alder, og reduseres deretter i løpet av tenårene.

Mange som har tics før de er 10 år gamle har mye færre, og mindre alvorlige tics innen de fyller 18 år.

Jenter med Tourettes syndrom kan oppleve en økning i ticsene i forbindelse med menstruasjon, og det oppleves en økning i utfordrende og seksualisert atferd hos mange jenter under menstruasjonen.

Selv om mange opplever en reduksjon i ticsene etter ungdomstiden, vil mange beholde andre vansker knyttet til ticslidelser.

Eksempler på slike vansker er tvangstanker, nedstemthet/depresjon og angst.

For mange med ticslidelser vil disse vanskene være en større utfordring enn ticsene, særlig i voksen alder.

Det ser ut til å være en sammenheng hvor alvorlige tics i barne- og ungdomsalder antyder mer alvorlige tilleggsvansker.

Tics om natten

Noen har tics i søvne, men ikke alle.

Det er vanlig at de som har tics i søvne har midlere og færre tics mens de sover.

De kan likevel være preget på dagtid av at kroppen aldri får hvile, og være mye slitne eller ha kroppslige plager.

Personer med tics som ikke ticser i søvne kan også oppleve kroppslige plager og belastninger av mange og hyppige tics. Ofte i nakke, skuldre, og i form av ømhet, stølhet og hodepine.

Ulike ticstilstander

Det finnes flere ulike ticstilstander.

Felles for de alle er at ticsene ikke skal være et resultat av rusmisbruk eller av andre sykdommer.

For de kroniske ticslidelsene og Tourettes syndrom er det et krav at ticsene ikke skal ha hatt et opphold på mer enn 2 måneder.

Forbigående tics

Forbigående tics er relativt normalt hos barn.

For at et barn skal klassifiseres med forbigående tics må ticsene ha vart i mindre enn ett år.

Kronisk motoriske tics

Personer med kronisk motoriske tics har hatt tics i mer enn ett år.

De har motoriske, men ingen vokale tics.

Kronisk vokale tics

Personer med kronisk vokale tics har hatt tics i mer enn ett år.

De har vokale, men ingen motoriske tics.

Tourettes syndrom

Personer med Tourettes syndrom har hatt tics i mer enn ett år.

LES OGSÅ:  Er Tourettes Syndrom arvelig?

De har både motoriske og vokale tics.

Diagnosekravene er at personene skal ha hatt flere motoriske tics og minst ett vokalt tics.

De trenger ikke å ha vært til stede samtidig.

Behandling mot tics

Det finnes flere behandlinger som kan redusere tics.

Behandlingen starter først og fremst med det som kalles psykoedukasjon.

Psykoedukasjon betyr å informere pasienten og pårørende om hva tilstanden inneholder og medfører, og hvilke tiltak man kan gjøre for å lindre eller forebygge symptomer og plager.

Mange barn opplever en bedring i ticsene av å få informasjon om hva det er, og ikke minst at det ikke er farlig.

Redusert stress og usikkerhet er i seg selv en faktor som kan redusere tics.

Ved Tourettes syndrom følger det vanligvis med en eller flere følgetilstander.

Disse kan være blant annet ADHD, OCD, angst eller depresjon.

Følgetilstandene kan være mer belastende enn ticsene, og bør derfor ofte behandles først.

Ved god behandling av følgetilstandene vil ofte ticsene reduseres av seg selv, som en følge av redusert stress og mindre utfordringer.

Felles for alle behandlinger er at det kan være vanskelig å vurdere hva som har effekt.

Ticslidelser er varierende av natur, og mange med tics opplever økning og redusering i tics over både kort og lang tid.

Derfor kan man risikere at en økning eller forbedring av tics under medisinutprøving er et resultat av en naturlig variasjon i ticsene heller enn en virkning av medisinene.

Man kan derfor vurdere effekten av medisinene til å ha dårligere eller bedre effekt enn hva som er virkeligheten.

Habir Reversal Training (HRT)

Habit Reversal Training (HRT) er en ikke-medikamentell behandling mot tics.

Denne behandlingen er førstevalget om man skal behandle tics.

Den går ut på å lære barnet (eller den voksne) med tics til å kjenne igjen forvarslene før et tics.

Når barnet kjenner dette forvarselet skal han gjøre en bevegelse som gjør ticset som er “på vei ut” vanskelig å gjennomføre.

Målet er å erstatte ticset med en annen bevegelse som er mindre belastende for barnet.

I behandlingen starter man alltid med de enkleste ticsene, og man behandler ett og ett tics av gangen.

HRT-behandling er krevende og krever mye innsats fra barnet.

Man er også avhengig av at barnet kan kjenne igjen forvarslene før ticsene.

Vanligvis anbefales ikke HRT-behandling til barn under 8-10 år, eller for barn med lavt modenhetsnivå.

HRT har størst suksess med behandling av vokale tics.

Ofte kan vokale tics, spesielt de av sosialt upassende type, være stigmatiserende og belastende, så HRT-behandling av slike tics vil ofte være en god idé.

Dersom man ikke opplever god nok effekt av HRT-behandling kan det være aktuelt å prøve medikamentell behandling.

Medisiner

Ved milde og ikke-plagsomme tics benyttes aldri medisiner.

Ved å sette i gang utprøving av medisiner for et barn med få eller milde tics, kan man risikere at ticsene øker, ved at de får økt fokus, og barnet får styrket sin tro i at det er “feil” å ha tics.

LES OGSÅ:  Tourettes syndrom og banning

Det er først når ticsene er så omfattende at det går ut over hverdagen til barnet, enten på skolen, blant venner aller i andre situasjoner, at det er aktuelt å behandle tics med medisiner.

Det finnes ingen medisiner som fjerner ticsene, men noen medisiner kan redusere ticsene med 25-50 prosent.

Deep Brain Stimulation (DBS)

Deep Brain Stimulation er en behandlingsmetode mot tics som er under utvikling.

Denne behandlingsmetoden utføres ved at man kirurgisk opererer inn elektroder i hjernen, når områdene som er antatt å ha betydning for utførelsen av tics.

Denne behandlingen har blitt utført noen få ganger i Norge.

DBS tilbys ikke til pasienter under 18 år i Norge. Dette begrunnes i ticstilstandenes natur, hvor mange opplever en endring i ticsenes intensitet og hyppighet med økende alder, og mange blir relativt ticsfrie i voksen alder.

Det er ikke en bra idé å utføre hjernekirurgi (som naturligvis er risikofylt) på et barn som uansett hadde blitt bedre av seg selv når det ble eldre.

Neurofeedback

Neurofeedback er en alternativ behandling som ikke utføres av det offentlige norske helsevesenet.

Denne behandlingen utføres ved at man fester EEG-elektroder til pasienten og registrerer hjerneaktiviteten. Pasienten skal deretter trene på å endre atferd.

Utprøvingene av Neurofeedback har ikke vist effekt hos barn, ungdom eller voksne.

Kostholdsendringer

Det finnes mange som tilbyr kostholdsprogrammer for de fleste sykdommer og tilstander.

Noen påstår til og med at man kan spise seg frisk fra kreft ved det rette kostholdet!

Det er ikke funnet kostholdsendringer som har effekt for å redusere tics.

Som for alle andre anbefales personer med ticslidelser å følge kostholdsrådene til myndighetene, med sunn og variert kost.

Cannabis

Utprøvinger av behandling av tics med cannabis har ikke vist positive effekter.

Cannabis kan ha kjipe bivirkninger.

Sosiale og pedagogiske tiltak

Som tidligere nevnt er forklaringer og kunnskap om ticstilstander den viktigste behandlingen for å redusere ticsenes intensitet.

Både barnet med tics, og barnets omgivelser, burde få kunnskap om tics og ticstilstander.

I tillegg har omgivelsene hjemme, på skolen og i lokalsamfunnet, betydning for hvordan ticsene utvikler seg.

En familie som er støttende, humoristisk og har god kunnskap om tilstanden er en viktig faktor for positiv utvikling.

Det samme er lærere med tålmodighet, god kunnskap og en god relasjon til barnet med tics.

Mobbing og erting kan føre til en økning i tics. Det samme kan det å få kjeft for ticsene.

Misforståelser og lite kunnskap, både hjemme og på skolen, kan føre til en dårligere prognose for barnet i voksen alder.

Oppsummering:

Tics starter i barndommen, kan være alle mulige bevegelser og lyder, og er ufrivillige og uønskede.

Det finnes utallig mange typer og varianter av tics, og de kan endre seg i form, hyppighet og intensitet over tid.

Kunnskap, støtte og te godt sosialt nettverk virker beskyttende for utviklingen av tilstanden.

Det finnes flere behandlinger som kan vurderes ved alvorlige tics, men den viktigste behandlingen er holdningene omgivelsene har til barnet, både hjemme og utenfor hjemmet.

Del dette:

Legg igjen en kommentar